En mer bærekraftig reisebransje med elbil?
Aircontact Group er opptatt av elbiler og Berg-Hansen er opptatt av bærekraft. Hvordan kan elbiler bidra til å gjøre reisebransjen mer bærekraftig?
I 2008 kjøpte Aircontact Group (eier av Berg-Hansen, red. anm.) sin første elbil; en norskprodusert, amerikansk kjørt, brukt Think. Bilen hadde rullet ett år i New York etter at Ford som eier av Think-fabrikken i Aurskog hadde eksportert 1 000 biler til USA for å lease de til bedrifter. Ford lyktes ikke helt med satsningen, så i 2008 kom bilene tilbake til Norge. I bilen var det montert et kjempestort airconditionanlegg som tok opp halve bilen, og ikke plass til noe bagasje. Det tappet batteriet på ca. 30 sekunder og det var ikke rart ikke Think slo an i New York. Varmeapparatet på sin side var så dårlig at man helt naturlig hadde på lue, votter og brukte isskrape på innsiden av frontruten. Rekkevidden på gode dager var 3-4 mil. Bare man tenkte på å sette på det ubrukelige varmeapparatet ble rekkevidden halvert. Enkelte gikk derfor så langt at de monterte dieseldreven kupévarmer for å kunne bruke bilen gjennom vinteren. Mange elbiler putret seg frem i kollektivfeltet med dieseltank, røyk, lukt og avgass. Andre elbiler stod hjemme mens eierne lå i sengen med lungebetennelse. Fremtiden til elbilen så mørk ut.
Vår Think døde i veikanten på E18 utenfor Lysaker en septemberdag i 2010.
Tre år senere lanserte Nissan elbilen Leaf: En elbil som både så ut som en vanlig bil, og på papiret hadde 13 mil rekkevidde. Det var varme i ratt og sete, det var ryggekamera og det var sminkespeil. Vi bestemte at dette skal vi være med på og det ble anskaffet 7 Nissan Leaf til våre heleide kontorer. De fikk navn som Elinor, Elvis og Elise. De hadde nesten ikke driftskostnader, var rimelige å forsikre, parkerte stort sett gratis og rullet kostnadsfritt gjennom bomringen. Dette var fremtiden.
Utviklingen på elbil gjennom de siste 10 år har rett og slett vært formidabel. Det er helt slutt på votter, skjerf og lue. De siste månedene har det blitt levert flere el- og ladbare biler i Norge enn diesel og bensinbiler sammenlagt. Den mest solgte bilen er en e-Golf. Med EUs nylige velsignelse av regjeringens avgiftspolitikk for nye tre år er det ingen grunn til å tro at elbilsalget stopper opp. Om din familie vurderer å kjøpe ny eller brukt bil er det større sannsynlighet for at elbilen vil holde seg bedre i verdi enn en diesel eller bensinbil. I tillegg er driftskostnadene en brøkdel, og det selv om det gradvis kommer litt bompenger og avgifter snikende. Som en bonus bedres miljøet – lokalt og globalt.
Men hva har dette å gjøre med bærekraft for reiselivsbransjen?
Reiselivsbransjens største syndebukk i klimaspørsmål er flytrafikken. Utslipp fra fly anses å være mer skadelig enn tilsvarende utslipp på bakken fordi sammensetningen av avgassene og atmosfæriske forhold forsterker effekten. Hvor mye strides de lærde om, men bra er det uansett ikke.
I USA benyttes årlig
• 600 millioner fat olje til produksjon av flydrivstoff
• 4 800 millioner fat olje til bensin og diesel for transport og industri
Bil, tungtrafikk og jernbane er dermed de i overklasse største forbrukerne av olje i USA. I Europa er tallene noe mer balansert, men bildet er det samme. Det er i transportsektoren langs vei forbruket er størst, men det er heldigvis også her teknologien har kommet lengst. Å endre fra bensin og diesel til elektrisitet for bil, tog og tungtrafikk vil åpenbart kunne redusere forbruket av olje svært dramatisk.
Vår egen regjering har sagt at år 2025 er siste lovlige år for å selge diesel eller bensinbiler. Frankrike har satt 2030 som siste frist, det samme har India. Kjøper man en diesel- eller bensinbil i 2018 og kanskje skal ha den i 7 år så er det fare for at den blir svært tungsolgt i 2025. Da skjer det fort noe med bruktprisene allerede om få år – kun fåtallet vil kjøpe noe som snart er antikvarisk.
Selv om vi i Norge har svært høy andel elbiler blant nye biler, er ikke det samme gjeldende i andre land. Det er kun et fåtall modeller som er tilgjengelig, og suksessen i Norge skyldes utelukkende lave avgifter og andre fordeler. Bilindustrien står altså foran enorme omstillinger om de skal møte myndighetenes krav.
Og det er her jeg er sikker på noe virkelig bra vil skje for vår bransje: bilindustrien har så mye kompetanse, så mye investert kapital og er så konkurransedrevet, at jeg tror det er den industrien som mest sannsynlig vil lede an i utviklingen av batteri og elmotorer. Bilprodusentene vil konkurrere mot hverandre og drive utviklingen så langt at batterier og elmotorer kan bli tilstrekkelig effektive og sikre nok til at den også kan brukes i andre industrier. Som skipsfart. Og luftfart. Og industri. Og reiseliv som hoteller, restauranter, kultur og underholdning; alle relativt kraftintensive bransjer.
Men når vi flytter så mye over på elektrisitet må vind-, vann- og solenergi utnyttes langt bedre. Som kjent er det lite sol på kvelden og det er ikke alltid det blåser når middagen skal lages. Vi må få gode løsninger for å lagre energien – en evne i hovedsak vannkraft med vannmagasiner har hatt frem til nå. Men vannkraft fungerer ikke like godt hele året, og det få land som er egnet for vannkraft. De nye lagringsløsningene finnes og er basert på den samme teknologien som brukes til å lagre strøm i en bil.
Så fremtiden er, om ikke trådløs, så i det minste elektrisk. Og siden utviklingen skjer best når mennesker samhandler, møtes, utveksler ideer og forsker vil jeg hevde at bransjen vi representerer både er fremtidsrettet og skal bli bærekraftig.
Som min kollega Arne Martin skrev for noen uker siden – det er kun spørsmål om tid før man kan sette seg på et elektrisk fly. Hvor mange år er vanskelig å si, men 10 år går fort.
Jeg kan fremdeles kjenne følelsen av neglesprett i Thinken vinteren 2008, med isskrape i den ene hånden og den andre hånden ut av vinduet for signalisere at man skulle svinge til venstre – man kunne ikke kaste bort sårt tiltrengt strøm på blinklys. Det føles som om det var i går, men det er 10 år siden.
Ved å sørge for at elbilindustrien lykkes, så vil sjansene være gode for elektrifisering av fly, båt, buss og ferge. Strøm er ikke bare kraft – det er også bærekraft.