Svalbard – en naturperle for de eventyrlystne
Langt nord og ut i havet, ligger Svalbard. Et lite samfunn, skapt av noen få, tett på naturen. Det tok ikke lang tid før jeg merket et uforklarlige samspill mellom menneskene, og mellom menneskene og naturen. Denne øya er for de eventyrlystne – og nå var det endelig min tur!
Hundesledetur
Når jeg tenker på Svalbard, så er det naturopplevelser som dukker opp – og nærmere naturen enn en tur med hundeslede, kommer du ikke. Det ble en ellevill opplevelse i ordets rette forstand! Da jeg ankom hundegården og hundene skjønte at de skulle ut på tur, satt de i gang med hylekoret – et øredøvende leven av hundeglede! Hundene er en blandingsrase av Grønlandshund og Alaska Husky. Utrolig flotte vesener.
Vi fikk hente hundene selv, og spenne de fast til sleden. Én kjører, og én sitter på! Godt pakket inn i varme klær merket jeg knapt kulden. Guiden kjører først – «isbjørnbeskytteren» vår – alltid med geværet over skulderen. Det gjelder å holde avstand mellom spannene, helst 4-5 meter, ellers kan det bli slåsskamp. Det viktigste jeg lærte meg var å bremse. Hoppe på bremsen, om nødvendig!
Jeg tar meg selv i å hyle og le, mens hundene legger i vei innover vidda. Av fryd og glede selvfølgelig, for dette var en utrolig opplevelse! Det var mørkt når vi startet turen, men litt etter litt tittet lyset forsiktig frem. Uendelig vakre blåtoner, ispedd et snev av rosa, over et vinterlandskap av snø.
Det er bare å holde seg fast og la hundene gjøre jobben. Jeg føler meg som kaptein på egen skute der vi farer av gårde. Jeg nyter de vakre omgivelsene, lyset og stillheten.
Tilbake i hundegården venter et nytt høydepunkt; besøk hos de fire uker gamle valpene! For noen sjarmtroll! Man får jo bare lyst til å putte de innenfor kjeledressen og ta de med seg hjem.
Dommen var enstemmig etter endt tur: Vi vil gjøre dette igjen!
Snøscootertur
På tide å bytte ut hundene med hestekrefter! Godt polstret får vi en briefing om snøscooterkjøring. Jeg stilte meg noe undrende til mengden varmt tøy jeg skulle ha på meg, men skjønte det fort når jeg begynte å kjøre. Takk og lov for ullundertøy, skibukse, fleecejakke, boblejakke, to par ullsokker, scooterdress, scooterstøvler, balaklava, hjelm, ullvotter og scootervotter. Du skjønner hva jeg mener med «polstret?»
Vi er heldige å få prøve de nye el-snøscooterne! Ingen bråkete motorer som forstyrrer stillheten, og det var en helt ny opplevelse for meg. Litt mindre krefter, men lettere å styre. Og ikke minst mer miljøvennlig!
Det er jo alltid spennende å være ute i villmarken på Svalbard, som her er isbjørnens rike. Visste du at det bor flere isbjørner enn mennesker her oppe? Det kan plutselig stå en svær rugg rundt neste sving! Med sine tre meter og opptil 800 kilo, vil vi helst ikke at en av disse kommer overraskende på. Det føles betryggende at guidene alltid har geværet med.
Plutselig holder guiden opp hånden, som er tegnet på at vi skal stoppe. Er det en isbjørn i sikte, tenker jeg umiddelbart! Men nei, ikke denne gangen. Kun et par svalbardrein som løper over isen med sine komiske korte bein.
Når vi stanser scooteren for å ta en pause, blir alt helt stille. Det er faktisk ikke en lyd å høre. Det er så rent, blått, og så spektakulært med de høye fjellene som omkranser deg. Så der står vi da, en iskald februardag, og tenker at Svalbard er virkelig vårt arktiske paradis!
Denne gangen ble det en halvdagstur på oss, men hadde vi hatt bedre tid kunne jeg virkelig tenke meg én eller flere heldagsturer. Det finnes mange alternativer å velge mellom, med varierende lengde. Alt fra dagsturer til turer som går over flere dager – til steder som Barentsburg, Kapp Linné, Svea og Von Post breen.
Isgrottevandring
Om vinteren finner man et frossent eventyr under Svalbards isbreer. Smeltevann, blandet med sand og grus som breen har dratt med seg, graver kanaler mellom isen og fjellet under.
Inngangen er trang, og vi klatrer 2-3 meter på en stige før grotten åpenbarer seg. Det er som å komme inn i en spennende krystallverden! I lyset fra hodelykten beundrer jeg de fascinerende formasjonene i de frosne veggene. Så storslått og overraskende at det nesten tar pusten fra meg. Temperaturen ligger på rundt minus fire grader, og skrur vi av hodelyktene blir alt helt svart. Beksvart!
Alle formasjonene er i myke kurver. Noen steder må vi dukke, da taket blir for lavt. Noen steder må vi bøye oss til siden, fordi hulrommet skrår seg. På sommeren kollapser grottene, men når kulda igjen kommer dannes det et nytt grottelandskap hvert eneste år.
Fantastisk, ikke sant?
Camp Barentz – Jakten på Nordlyset
Camp Barentz har en fantastisk beliggenhet ved foten av fjellet Breinosa. Langt fra byens belysning, og perfekt for å jakte nordlys. Vi samles inne i koien rund ildstedet og får servert hjemmelaget reinsdyrbidos, bålkaffe og dessert, mens vi får fortalt historien om oppdagelsen av Svalbard.
Hva er nordlys? Dette får vi en rask innføring i, før vi går ut i den kalde vinternatten for å oppleve nordlyset med egne øyne. Dessverre kan det ikke bestilles, så det er jo ingen garanti. Men er det kaldt og klarvær, så er sjansene store.
«Svalbardsfeberen»
Spørsmålet som ikke har noe svar er; når er det best å besøke Svalbard? Svalbard er så flyktig og foranderlig at man helst skulle ha opplevd det over tid. Nordlyset OG midnattssolen! Du får dessverre ikke oppleve begge deler samtidig.
Midnattssolen er å se i Longyearbyen fra 19. april til 23. august, mens nordlysvinteren sies å være fra 1. oktober og frem til 28. februar.
Om jeg skulle anbefalt en måned, så må det blir fotografenes favorittmåned, februar. Måneden med de lange blåtimene. 16. februar kommer solen tilbake over horisonten, og lyser opp fjellene rundt Longyearbyen. 20 minutter i hver ende av døgnet forlenges dagen, så man merker endringen fra dag til dag. 8. mars feires solens tilbakekomst. Lyset er da tilbake!
Mye har skjedd siden William Barents i 1596 oppdaget de spisse bergene i øst, mens han lette etter sjøveien mot Nordøstpassasjen. Gjennom årene har folk drevet med fiske, fangst og jakt her oppe, og i nyere tid med kull og forskning. I dag er turismen Svalbards nye gull. Da er det godt å vite at Svalbard jobber hardt for å være et bærekraftig reisemål. Vi samarbeider med operatøren Hurtigruten Svalbard der oppe, for de har fullt fokus på det grønne aspektet i alle ledd. Som besøkende må vi bidra til å bevare naturskattene – og trå med varsomhet og respekt. Vi vil jo alle at fremtidige generasjoner skal få kjenne på «Svalbardsfeberen», slik vi fikk!
Noen kjappe fakta om Svalbard, som du kanskje ikke visste fra før:
- Det er ikke lov med katter som husdyr
- Foruten i sentrum av Longyearbyen og andre bosettinger, er det påbudt å være bevæpnet om du skal ferdes utomhus
- Skoene tas av, over alt! På hoteller og restauranter går alle i sokkelesten, eller med innesko
- Her finnes «Svalbard globale frøhvelv», et sikkerhetshvelv for frø fra nyttevekster over hele verden
- Svalbard er taxfree-land, og på «Nordpolet» (inne på Coop) kan du handle taxfree
- Er man bosatt på Svalbard, får man klippekort på alkohol, og kan dermed ikke selv bestemme hvor mye alkohol man ønsker å kjøpe og konsumere
- Ingen blir begravet på Svalbard, på grunn av permafrosten
- Du må ha pass for å reise til Svalbard
- Flytiden er 1 time og 20 minutter fra Tromsø til Longyearbyen, eller 2 timer og 50 minutter med direktefly fra Oslo
- På Svalbard bor det 2.600 mennesker fra over 50 nasjoner
- Her finner du kun 40 km med kjørbar vei!
Kunne du tenke deg en tur til eventyrlige Svalbard?
Kontakt oss da vel, så kan vi hjelpe deg med både fly, overnatting og spennende aktiviteter 😊