Tilbake

Roadtrip langs Portugals ville kystlandskap

Min første tur til Portugal ble en reise langs kysten, fra Lisboa og hele veien ned til Algarve. Jeg hadde hørt mye fint om landet i forkant, men likevel ble jeg lamslått av det vakre og dramatiske kystlandskapet. Jeg vil tilbake, nå!

Portugal er et lett tilgjengelig reisemål for oss nordmenn, og flyprisene er lave. Det er jo litt deilig, for da kan du unne deg litt ekstra luksus når du først kommer frem.

Luksus var dog ikke på vår agenda. Vi skal på roadtrip i et rullende hjem, og ikke av den moderne sorten. Etter litt intens Googling i forkant av turen, dukket nemlig vidunderet «Verdi» opp på mobilskjermen. En 44 år gammel lekkerbisk av sorten Volkswagen Camper Van. Vi falt jo selvfølgelig pladask med én gang, og bestemte oss for å ta med Verdi på en fem dager lang kjøretur.

Vidunderlige «Verdi»

Nymoderne bilkomfort er oppskrytt – hvem trenger vel servostyring, automatgir, aircondition og fjæring?

Verdi eies av selskapet Camper Tales, som leier ut biler av diverse sorter – deriblant et sett med eldre Camper Vans. De plukket oss opp på flyplassen i Lisboa, og kjørte oss til bilgarasjen sin 20 minutter unna. Her blir vi introdusert og godt kjent med Verdi, før vi setter oss bak rattet og kjører av gårde.

Oljen til Verdi skal sjekkes hver morgen, og vi kan kun kjøre 90 minutter av gangen før bilen må hvile i tre kvarter. Det er ingen tvil om at vi skal ha med oss en gammel dame på tur, som vi må ta godt vare på. Dette visste vi selvfølgelig på forhånd og det passer ferietempoet vårt utmerket.

La reisen begynne

Etter å ha kvelt motoren et par ganger, svetta litt og skapt trafikkork i krysset utenfor Camper Tales, setter vi kursen sørover. Vi kjører ned til Setúbal og tar bilfergen over til Tróia. Herfra kjører vi videre forbi industribyen Sines, til vi kommer til den lille sjarmerende fiskelandsbyen Porto Covo.

Porto Covo består av hvite små murhus, omringet av klipper og flotte sandstrender. Som turister var vi praktisk talt alene, men jeg har lest at byen er et semipopulært feriested for portugiserne i sommermånedene. Vår første natt i bilen går som en drøm, og vi våkner dagen etter til deilig bølgeskvulp, måkeskrik og lyden av en ivrig søppelbil.

Life’s a beach

Vi er klare for den store strand-hoppe-dagen. Snuten er fortsatt vendt sørover, og første stopp er Praia de Odeceixe. WOW, for et sted! Tre små restauranter, en liten suvenirbutikk, en surfeskole og en gigantisk sandstrand. Alt omringet av store klipper. Sanden var deilig og varm, Atlanterhavet var iskaldt. Vi avslutter et herlig strandopphold med lunsj på en av restaurantene, før ferden går videre.

Store deler av kyststrekningen sør for Lisboa er vernede nasjonalparker, og veiene her er små, humpete og krunglete – men fullstendig verdt det. Landskapet kan ikke sammenlignes med noe annet. Du tror du har nådd «toppen», men så runder du en ny sving og blir blåst av banen på ny.

Etter en liten time bak rattet kjører vi inn mot Bordeira og får øye på den enorme Praia da Bordeira. Jeg trodde stranden i Odeceixe var stor, men denne stranden tar virkelig kaka. Hele området minner mer om ørkenlandskap enn en strand. Midt i havet av sandkorn ligger en liten kiosk og en surfeskole, men ut over dette er det helt øde. Bølgene slår hardt mot land – dette er åpenbart et lite surfemekka midt i ingenmannsland.

Vi kjører videre langs klippene, mot Praia do Amado. Disse to strendene ligger ikke langt fra hverandre, men på grunn av den humpete veien tar Verdi seg gooood tid. Det rister kraftig i både interiør, sjåfør og passasjer – det var kanskje nå den fjæringen hadde kommet godt med?

På Amado er det betydelig flere folk, og i tillegg til den obligatoriske kiosken og surfeskolen, er det også en høylytt Beach Club her. De høye tonene fra Pitbulls «Fireball» runger fra anlegget, som sørger for en lett og levende stemning. Havet er fullt av surfere, som alle sitter på brettene sine og venter på den perfekte bølgen. Vi spiser en avkjølende is, titter på surferne, og kjører deretter videre.

Algarve

Algarve er Portugals sørligste region, og når du kommer deg ned hit er et besøk innom Sagres obligatorisk. Sagres ligger så langt sørvest du kommer i Portugal, og byr på rå natur – både klipper, platåer og sterk vind. Vi kjørte helt ned til fyrhuset, parkerte bilen, og fikk virkelig kjenne på vinden i håret.

Dagen vår avsluttes i vakre Lagos, kun en liten halvtimes kjøretur fra Sagres. Her spiser vi digg meksikansk middag på The Green Room, og bruker kvelden på oppdagelsesferd i de koselige trange gatene. Vi møtes av et yrende uteliv, med gatemusikanter på hvert gatehjørne og storfornøyde ferieturister. En sjarmerende by jeg varmt kan anbefale.

Rastløse som vi er, setter vi oss i bilen og kjører videre neste formiddag. Kjøreturen er dog turens korteste – vi har nemlig bestemt oss for å tilbringe det neste døgnet i ferieparadiset Alvor like ved. Alvor er kjent for sine lange sandstrender, spennende grottelandskap og veldrevne fallskjermfelt.

Jeg ble overrasket over hvor levende dette stedet var. Masse hyggelige restauranter, nordmenn på sportspub og thaimassasje på stranden. Litt charter-vibber, på en positiv måte. Vi fikk noen deilige og avslappende timer på stranden (med thaimassasje), var på oppdagelsesferd i grottelandskapet i soloppgang, og spiste god mat med gode venner som også var på ferie i Alvor. Samboeren fikk til og med skviset inn et fallskjermhopp!

Siste natten med Verdi

Vi er kommet til siste natten med Verdi, og vi vet eksakt hvor den skal tilbringes. Klippelandskapet mellom Praia da Bordeira og Praia do Amado har festet seg på netthinnen. Dette området heter Carrapateira, og er utrolig vakkert og rått. Når vi kjørte her på vei sørover to dager tidligere, var vi aldri i tvil om at siste natten skulle tilbringes her.

Vi kjører derfor nordover igjen, og finner det perfekte stedet å parkere bilen. Vi lager middag i bilen, rigger oss til i campingstolene våre, og får med oss en nydelig solnedgang. Vi sovner til bølgene som slår mot klippene, og våkner av at solen titter frem mellom Verdis gardiner.

For en opplevelse….

Siste dag er en transportetappe fra Carrapateira til Lisboa. Gamlemor skal, med tungt hjerte, leveres tilbake til Camper Tales. Vi har tross alt blitt glad i henne. Vi har lært oss å sette pris på de tunge svingene, vi har laget mat på gasskomfyren, spilt musikken vår på anlegget, og tilbragt nettene våre på den litt harde og ukomfortable sofasengen.

Det å kjøre en bil fra 1975 er nok ikke for alle, selv om det ser skikkelig fint ut på Instagram. Heldigvis finnes det mange gode og mer moderne alternativer også. Portugal er det perfektet landet å dra på roadtrip i, med sine korte avstander og majestetiske natur.

Etter å ha levert fra oss Verdi avsluttet vi reisen vår med tre netter i Lisboa, som du kan lese om her.

Drømmer du om å oppleve Portugal? Send oss en forespørsel her ❤️